Nei, ikke den typen du får sittesår av.

Det blir ikke et langt blogginnlegg i dag. Hadde jeg visst hvor mye arbeid det er å være et av samfunnets svakeste menneske hadde jeg ikke tatt jobben. Hver dag må jeg ha et annet menneske tett innpå meg. Ikke kan jeg sykemelde meg fordi jeg er sliten, eller velge bort å ta i mot hjelp. Hvorfor må jeg på toppen av dette kjempe MOT de som er satt til å hjelpe meg?

Orker ikke å komme med flere detaljer. Må sette meg ned å samle dokumentasjon. Jeg får nemlig besøk av lokalavisa i dag. Sammen skal vi sørge for at alle i Narvik skal kunne føle seg trygge igjen.

Å være avhengig av hjelp i hverdagen må ikke assosieres med syk, svak og uten verdi (invalid)!