• Borger, ikke bruker
  • Hindret, ikke hemmet
  • Om meg

ikkedauenda

~ Kampen mot systemet

ikkedauenda

Kategoriarkiver: Korte kommentarer

Nytt syn på livet

15 fredag nov 2013

Posted by Øyvind in Fredagshumor, Morroklumpen

≈ 7 kommentarer

Stikkord

briller, optimist, svaksynt

Jeg ser på meg selv som en optimist. En som ser løsninger, ikke hindringer. Ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lengre tid.

Men i høst møtte jeg kanskje min overmann – øyelegen min. Etter en  kjapp undersøkelse så han en løsning jeg hadde oversett. Han mente at han kunne få meg til å kunne gå igjen! Han sa det ikke rett ut, men skrev det i sin epikrise etter legebesøket.

Sterkere gåbriller! Hvordan kunne jeg ha oversett denne muligheten? Er det virkelig for svake briller som har bundet meg til rullestolen de siste 30 årene? Jeg gleder meg til timen hos optiker som et lite barn på julaften! Lurer på hvor sterke briller jeg egentlig trenger? 🙂

En tåre på 17. mai

17 fredag mai 2013

Posted by Øyvind in Korte kommentarer

≈ 1 kommentar

Stikkord

BPA, independen living, menneskerettigheter, Ros, selvstyring

Gratulerer med dagen alle sammen!

Jeg blir alltid litt emosjonell når jeg ser barnetogene på tv. Særlig når reporterne stiller de mest åpenlyse spørsmål, med dertil selvsagte svar.  Noen gullkorn innimellom får virkelig tårene mine til å trille. Den herlige uskyldigheten til barna er det som får meg emosjonell. I Norge symboliserer 17. mai frihet og fred. Vi markerer det ved at barna er i fokus denne dagen.

norsk flagg_slitt smallI 2011 felte jeg ekstra mange tårer. Gleden av å se på tv-sendingen kjempet mot den vonde klumpen i magen. Alle smilende menneskene gjorde meg litt glad, men samtidig gjennomgikk jeg et personlig helvete. Friheten de feiret på tv var ikke selvsagt for alle. Jeg skal ikke dvele ved denne tiden, men mange tror kanskje jeg overdriver for å oppnå sympati. At noen synes synd på meg er motsatt av det jeg ønsker. Jeg vil bare ha like rettigheter og like plikter som «resten» av befolkningen.

Norsk flagg(small)I 2012 ble det også en del tårer, men av en helt annen grunn. Et håp var tent. Den vonde klumpen i magen var erstattet av en god følelse rundt hjertet. Ingenting var festet på papir, men møtene med kommunetoppene var positivt ladet. Den eneste bekymringa var tidsperspektivet. Når kunne jeg starte opp tjenesten? Jeg visste kommunen hadde avtalt et møte med Uloba. Jeg fikk lyst til å gå i tog selv.

norsk-flagg2smallI dag har tårene uteblitt. Jeg er rett og slett for glad. Jeg og min bror har fått det vi har kjempet for i 19 år. Borgerstyrt Personlig Assistanse. Ordningen vil gi oss friheten vi var født med, samtidig som den gjør oss ansvarlig for egne valg. Det er alt vi har ønsket oss. Jeg føler meg så raus at jeg ønsker å gratulere Narvik kommune med sitt valg. Ved å la «brukeren» få velge tjenesteleverandør, har dere styrket alle innbyggernes rettigheter. Nå er det trygt å være avhengig av hjelp i Narvik.

Følelsene er fortsatt der når jeg ser på tv. Tidligere i dag ble øynene litt fuktig når reporteren spurte om det var stas å gå fremst i toget. Når han knapt et minutt senere gjentok spørsmålet – og jenta noe fortumlet forandret litt på svaret – var det så vidt det ikke rant over.

Hurra for en tårefri 17. mai!

Hermetikk og BPA

12 fredag apr 2013

Posted by Øyvind in Fredagshumor, Korte kommentarer, Morroklumpen

≈ Legg igjen en kommentar

Stikkord

BPA, Hermetikk

Faksimile nrk

Hadde jeg bare visst at noe så enkelt som å spise mer mat fra boks ville økt mine sjanser for å få BPA…

Dette klandrer jeg min bror for. Det var han som absolutt ville vi skulle kutte ned på hermetisert mat!

😛 😛 😛

Jaaaa!! Endelig blir det BPA

08 fredag mar 2013

Posted by Øyvind in Korte kommentarer, Politikk

≈ 8 kommentarer

Stikkord

BPA, menneskerettigheter, selvstyring

I går fikk både jeg og min bror skriftlige vedtak på at vi får Borgerstyrt Personlig Assistanse. Jeg er så ubeskrivelig glad, og vil veie mer spalteplass til hva BPA betyr for meg her på bloggen.

Så glad er jeg

Så glad er jeg

Dette viser at det nytter å kjempe. Man trenger ikke godta «at sånn er det bare» eller, «andre har det verre» og «du har det godt nok». Får du avslag, klag til neste instans. Kontakt politikere og media, skriv blogg og bruk sosiale medier. Blir du ignorert, etterlys svar. Skriv, skriv og skriv! Er du uheldig tar det 22 år fra du flytter hjemmefra før du får bestemme over eget liv. Er du heldig holder du deg på beina. Innehar du mine ressurser, holder ut like lenge som meg, og har en bror å dele frustrasjon med, kan jeg kanskje anbefale et liv i rullestol. Hvis ikke bør du gjøre som meg…

Kjemp for rettighetsfesting av BPA !!!

Fungerer dagens lover?

18 fredag jan 2013

Posted by Øyvind in Korte kommentarer, Politikk

≈ 1 kommentar

Stikkord

BPA, diskriminering, independen living, individuell selvråderett, menneskerettigheter

I forrige innlegg ytret jeg bekymring for hvordan stadig flere borgere blir fratatt sine velfungerende BPA ordninger. Alexander i Harstad ønsket å teste lovgivningen og tok saken til retten. Der konstaterte retten at Harstad kommune ikke gjør noe galt.

Alexander tapte saken mot kommunen. Faksimile HT.

Alexander tapte saken mot kommunen. Faksimile HT.

Det sier meg at lovene ikke fungerer, og at kommunene blir gitt alt for mye makt gjennom selvråderetten. Hvorfor står den sterkere enn individuell selvråderett? Jeg stiller meg også undrende til Fylkesmannens rolle. Det ser ut til at hans vedtak ikke trenger å følges opp av kommunene. Fylkesmannen i Troms ba for eksempel Harstad kommune behandle saken til Alexander på nytt. Det har de ikke gjort, og med en dom fra Trondenes tingrett i ryggen blir de neppe å endre mening i sakens kjerne heller.

Bent Høye stiller spørsmål om dagens lovgivning oppfyller Stortingets intensjoner.

Bent Høye stiller spørsmål om dagens lovgivning oppfyller Stortingets intensjoner.

Heldigvis ser slike enkeltsaker ut til å engasjere noen. Høyres Bent Høie tar opp spørsmålet i stortingets spørretime. Han har stilt dette spørsmålet til helse- og omsorgsministeren: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-8 slår fast at kommunene har plikt til å ha ordningen brukerstyrt personlig assistanse. Vi ser nå flere eksempler på kommuner som avskaffer ordningen og innfører ordninger med kommunalt ansatte assistenter, der innholdet i tjenesten bestemmes av kommunen, slik som i Ringsaker kommune. Er dette i samsvar med loven og Stortingets intensjon med ordningen? 

Dessverre sier loven at kommunene bare plikter å tilby BPA på lik linje med ordinære hjemmetjenester. I klartekst betyr det at kommunen bestemmer hva som er til ditt beste. Du må tilpasse deg den tjenesten kommunen tilbyr deg. Å bo i en kommune – som i over 20 år har bestemt hva som er til vårt beste – har virkelig vært vondt for meg og min bror. Til stor glede ser nå Narvik kommune ut til å ha snudd i sitt syn. Vår kamp kan i tillegg få betydning for alle kommunens borgere. Hvis bystyret støtter forslaget, vil fritt brukervalg (av tjenesteleverandør) komme til å gjelde for alle mottagere av BPA i framtiden.

Å se andre miste sine løsninger gjør meg dermed veldig vondt. Mitt engasjement kommer av den grunn til å fokuseres på en bedre lovgivning i framtiden. All den tid bedreviterne på små kommunale kontorer har fått bestemme over andres liv, avslører et system som påfører noen dobbeltstraff. Gjennom vår funksjonshindring, må vi fra før av leve med både fordommer og fysiske hindringer. Slutt å spekuler i hva som er til vårt beste. Gi oss heller det verktøyet som gjør at vi kan bygge vår egen framtid.

Pengene må følge borgeren. Storsamfunnets løsninger fungerer ikke alltid for individet!

Godt Nyttår!

31 mandag des 2012

Posted by Øyvind in Kommunal omsorg, Korte kommentarer, Ros og ris

≈ 3 kommentarer

Stikkord

Godt nyttår, Utblåsning

Jeg vil ønske alle mine lesere et godt nytt år. Jeg tenkte jeg skulle skrive litt i dag. Klokka er 17.41, og ute har fedrene begynt å bruke barna som en unnskyldning til å sende opp litt fyrverkeri.

fyrverkeri

2012 ble det tøffeste året siden jeg og min bror sist forsøkte å få tjenesten organisert som BPA. Denne gangen kunne vi ikke gi oss. I 1999/2000 brukte kommunen samme taktikk som nå. Først prøvde de uthaling. Å administrere en sak i hjel er en kjent taktikk av forvaltningen. Hvis de bare ignorerte oss ville vi gi oss denne gangen også. Når de ikke hadde argumenter, lot de være å svare på brevene. Her var det om å slite oss ut.

Dessuten var det jo allerede vedtatt hvordan tjenesten skulle se ut etter «profesjonaliseringen». Det ble «presset» på personalgruppa, med trusler om oppsigelser for dem som ikke godtok det. Korrekt oppførsel ble belønnet med flere ekstravakter, økt stillingsprosent, lettere å få avspasering, osv. For å sette et eksempel ble en som «holdt med oss» oppsagt med øyeblikkelig virkning. Slik skulle både persongruppa og vi se hva som ble konsekvensene av motstand.

Det var i utgangspunktet ikke meningen vi skulle finne ut om «profesjonaliseringen». Til pleierne sa ledelsen at vi ville bli informert. Det skjedde aldri. Å bli holdt utenfor på denne måten, når tingene de vedtar påvirket våre liv kraftig, var det som gjorde mest vondt. Å få høre at pleierne for eksempel blir oppfordret til å lyve – fordi vi ikke skulle skjønne hva som foregikk, er helt forkastelig i mine øyne. Det er også en fornærmelse mot min intelligens. Trodde de ikke jeg ville legge merke til at pleierne oppførte seg annerledes? Når pleierne blir oppfordret til å prate om mine interesser, for å unngå å prate om sine, ender det for eksempel med fotballprat. Skulle jeg ikke legge merke til at alle de som ikke hadde brydd seg om fotball, plutselig nå ble så interessert i hvem Arsenal skulle møte?  Det ble svært ubehagelig «å jatte med» fordi jeg visste de egentlig «ga faen»! Hvem ønsker å omgi seg med denne type falskhet? Slike tillitsbrudd ble det flere og flere av.

Jeg må stoppe meg selv nå. Har forsøkt å blogge mindre om offentlig omsorg i egen kommune, da jeg har ønsket å gi dem arbeidsro i omstillingsprosessen. Jeg sliter med å holde meg i tøylene fordi jeg har begynt å miste nattesøvnen igjen. Jeg skulle egentlig bare ønske dere godt nytt år, men måtte bare blåse ut damp i dag. Det har vært en periode med mye fravær blant pleierne, og de som er igjen har virkelig stått på for å levere en forsvarlig tjeneste. Dette setter jeg veldig pris på, men det fører dessverre til at jeg føler jeg må legge begrensninger på meg selv. Ytterligere sykemeldinger vil føre til en kollaps. Dermed blir lunta mi kort, men jeg må fortsatt holde irritasjonen inni meg. Det går til syvende og sist ut over nattesøvnen.

Det som fortsatt holder meg oppe, er et 2013 fylt av et håp om bedre tider. Hvis ting går som jeg tror, vil vi få en del å feire i løpet av de nærmeste månedene. Håper alle leserne av bloggen min får like mye å feire!

IMG_6983s

Slik går det når man sitter for nært den som hjelper til å pynte juletreet.

I love your blog award

15 torsdag nov 2012

Posted by Øyvind in Korte kommentarer

≈ 3 kommentarer

Stikkord

lenker, love, Pris, takke

Først og fremst vil jeg takke både Melivetpaaslep og Reisemamma for å ha gitt meg denne prisen.

Melivetpåslep: Anne-Helene blogger om å leve med diagnosen ME. Altfor mange sliter med å bli trodd at det feiler dem noe. Fremdeles tror flesteparten av landets fastleger at det «bare»er psykisk. «Ta deg sammen og prøv litt hardere, så går det nok over skal du se». Til slutt begynner man å lure selv, fordi økt belastning ofte fører til forverring av symptomene.

Reisemamma: blogger om reisetips. Som tittelen avslører er hun mor (til to), og siden hun nevner en mann, tipper jeg han også får lov til å være med på tur. Ellers er det hverdagslivet som vies oppmerksomheten.

Hvis dere lurer på hvorfor jeg ikke har blogget siden dere ga meg prisen, er det ikke fordi prisene har gått meg til hodet og har tenkt å gi meg mens jeg på topp, hehe… Det har seg sånn at jeg har vært nødt til å sette inn skriveressursene andre steder. Til hva, ønsker jeg å holde hemmelig en stund til 😉

Med bloggprisen følger disse oppgavene:

 1) Takke og linke til bloggeren man har fått awarden fra.
 2) Gi utmerkelsen videre til fem blogger og gjøre dem oppmerksom på det.
 3) Kopiere post it lappen og sette den på bloggen.

Det skal sendes til kanskje en ny blogg eller en blogg som ikke har så mange følgere ennå.

Jeg må ærlig innrømme det har blitt svært lite tid til lesing i det siste. Uansett vil jeg dele den ut til noen jeg har lest fler enn 1 side hos 🙂

Først ut er Eivindlund. Hans innlegg om ballongen er så velskrevet, morsomt, utleverende og superselvironisk, at jeg bare elsker det!

Marthescorner er skrevet av en dypt savnet assistent. Hun gjør livet verd å leve bare med sin lysende entusiasme. «D e helt sykt kor mye lykke d finnes i en vanlig grå hverdag» som hun sier det selv. Et multitalent med 1000 jern i ilden, men bare en liten brøkdel av det framkommer på bloggen.

Melissaspania blogger om livet i Spania. Hun er sertifisert kostholdsveileder, og har som både  jeg og min bror, oppdaget hvor ødeleggende sukker er for kroppen. Hun fikk veldig mange personangrep da VGs Lesere lenket til innlegget om bedre kosthold i barnehagen. Jeg syns hun fortjener ros for å ta et oppgjør med alt som er «opplest og vedtatt» innen kosthold.

Det var gjennom melissaspania jeg fant Lev-vel.org. Siril har også fått et bedre liv gjennom å kutte sukker. Hun blogger om livet som tilbringes mesteparten av tiden i Nicaragua. Hun er journaliststudent, men stresser ikke med karriere slik de fleste andre på hennes alder gjør. Det er en herlig innstilling, og jeg kjenner jeg blir litt misunnelig. Det Sør-Amerikanske synet på medmennesker står mitt hjerte nær. Jeg sier gjerne fra meg litt luksus i bytte mot et varmere samfunn.

Til slutt en blogg om noe som vi (jeg og min bror) også elsker. Mat&VinNett mangler neppe følgere, og skriver om – ja, du har kanskje gjettet det – mat OG vin. Det er vitenskapelig bevist at kun en orgasme utløser flere lysthormoner i hjernen enn kombinasjonenen mat- og vin match. Mangler du en partner som kan gi deg orgasme? Da anbefaler jeg deg å lete etter det nest beste her.

Da takker jeg for oppmerksomheten, og lover å komme med oppdateringer litt oftere heretter.

Slik får du stjernenes drømmekropp

05 fredag okt 2012

Posted by Øyvind in Fredagshumor, Morroklumpen

≈ 6 kommentarer

Faksimile Dagbladet

Da Dagbladet fristet med denne lekre overskrifta tilbake i august måtte jeg bare trykke på lenka. Selv har jeg jo drømmekroppen, og stjerne har jeg blitt etter jeg startet bloggen. Men hva var det med Cornelis Elander siden han får selve Hollywood-eliten til å følge sitt opplegg? Kan det være bedre enn mitt?

Etter å ha lest igjennom stykket, synes jeg herr Elander overdriver noe. Han påstår du må trene 30-45 minutter HVER DAG. Jeg skal innrømme at kroppen min har forfalt noe de siste årene, men da jeg så som best ut trente jeg maks 1-2 ganger i uka på treningsstudioet til Nytræ nede på Fagernesveien. Etterpå passet jeg alltid på å fylle opp næringslagrene med riktig kosthold. Arilds Grillbar oppe ved høyblokkene hadde akkurat hva jeg trengte.

Interessen for kropp og kroppsbygging startet i svært ung alder. Her er jeg cirka 3 år. Maska avslører at Fantomet var forbildet. Målet var å se bra ut i kondomdrakt, og jeg ble så glad da jeg i en alder av 5 fikk vite av legene i Tromsø at det feilet musklene mine noe. Nå kom de til å bli kjempestore! – Til ære for dette bilde skal jeg kle meg ut som Fantomet på årets Halloween-party.

Her er en del år senere. Jeg er ganske stolt av framgangen. Hadde lest i bodybuilderblader at det var viktig med lite underhudsfett for å få fram definisjonen på de forskjellige muskelgruppene. Der andre nøyer seg meg 6-pack, fikk jeg fram hele min 24-pack. Hvis du ser oppe i venstre hjørne på bildet, vil den observante legge merke til at jeg nå har Hulk som forbilde. Fantomet ble for pinglete. Selv om Sala Palmer fristet mer enn Betty Ross, var det kvantitet som gjaldt nå, på musklene altså.

Etter å ha fulgt mitt eget opplegg nøye fram til siste året på videregående, ble jeg til slutt seende slik ut. Dette er avfotografert av en plakat jeg laget på skolens silketrykkeri. Jeg må innrømme at det ikke er helt ekte. Jeg måtte ty til litt anabole steroider for å øke muskelmassen. Det legene i Tromsø hadde forespeilet meg da jeg var 5-år ble det jo ikke noe av. Jeg er i ettertid litt skamfull for å ha tydd til ulovlige stoffer, og støtter herr Elander når han erklærer sin motstand mot jukset.

Til slutt vil jeg beklage til mine lesere for å ha blitt litt tabloid. Kropp selger alltid, og herved gir jeg dere et bredere utvalg.

God helg!

Jobbsøknad

14 fredag sep 2012

Posted by Øyvind in Fredagshumor, Morroklumpen

≈ 11 kommentarer

Det ser ut til at det kan ta en stund før jeg blir arbeidsleder for mine egne assistenter. I mellomtiden har jeg vurdert hva jeg kan ta jobb som. Det bør ikke være et hardt fysisk arbeide. Helserådgiver? Kommunen er jo skeptisk til at jeg klarer å ta vare på egen helse, så da får jeg neppe ta vare på andres.

EUREKA! Jeg er flink til å holde kredittkort.

De tok meg ikke seriøst når jeg stilte opp på NAV for å høre om noen trengte en kortholder? Jeg som oppriktig trodde jeg satt med unike egenskaper innen feltet. All øvinga foran speilet hjemme var altså til ingen nytte. Bare tenk hvor mange ensomme, shoppingglade damer og menn, som hadde trengt en profesjonell kortholder. Om noen vil ansette meg kan jeg nås på telefon +47 908 40375!

Service med et smil!

Se hvor lett tilgjengelig kortet er!

Til de av dere som er litt skeptisk til å ha med dere en rullestolbruker på shopping, så er jeg tigjengelig i fargene turkis, falmet rød, gressgrønn, og 4 typer dongeri, i tillegg til den noe skrikende branngule jeg demonstrerer her.

I morgen skal jeg stikke innom NAV for å høre om noen trenger en penneholder 😀

Negative kommentarer

07 fredag sep 2012

Posted by Øyvind in Korte kommentarer

≈ Legg igjen en kommentar

I går fikk jeg min første negative kommentar.

Vil bare si at jeg gjerne vil ha flere av dem. Jeg setter pris positive tilbakemeldinger (mer, mer 😀 ), men det er ikke de som heier på oss jeg trenger å omvende.

Jeg vil ha negative tilbakemeldinger fordi spørsmålene som dukker opp deles av mange andre der ute. De må få et talerør. Hvis ikke spørsmålene dukker opp, hvordan kan jeg svare på dem?

Så lenge dere angriper sak og ikke personer, skal jeg svare saklig og grundig begrunnet tilbake!

Heia demokratiet, og heia ytringsfriheten!

← Eldre innlegg

Nylige innlegg

  • Sónar
  • Barcelona
  • Kl 16:05
  • Tre tegn
  • Ferden videre
  • Avsporing i København
  • En rullestol er ikke en rullestol
  • I Roald Amundsens fotspor

Arkiv

  • juni 2016
  • september 2015
  • mai 2015
  • august 2014
  • november 2013
  • oktober 2013
  • august 2013
  • juni 2013
  • mai 2013
  • april 2013
  • mars 2013
  • januar 2013
  • desember 2012
  • november 2012
  • oktober 2012
  • september 2012
  • august 2012

Kategorier

  • Dokumentasjon
  • Fredagshumor
  • Holdninger
  • Hyssshhh Øyvind!
  • Innledninger
  • Kommunal omsorg
  • Korte kommentarer
  • Morroklumpen
  • Politikk
  • Ros og ris
  • Uncategorized
  • Utdypninger

Meta

  • Registrer
  • Logg inn
  • Entries feed
  • Kommentar-feed
  • WordPress.com

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 339 andre følgere

Blogg på WordPress.com.

Avbryt

 
Laster inn kommentarer...
Kommentar
    ×