• Borger, ikke bruker
  • Hindret, ikke hemmet
  • Om meg

ikkedauenda

~ Kampen mot systemet

ikkedauenda

Kategoriarkiver: Ros og ris

Godt Nyttår!

31 mandag des 2012

Posted by Øyvind in Kommunal omsorg, Korte kommentarer, Ros og ris

≈ 3 kommentarer

Stikkord

Godt nyttår, Utblåsning

Jeg vil ønske alle mine lesere et godt nytt år. Jeg tenkte jeg skulle skrive litt i dag. Klokka er 17.41, og ute har fedrene begynt å bruke barna som en unnskyldning til å sende opp litt fyrverkeri.

fyrverkeri

2012 ble det tøffeste året siden jeg og min bror sist forsøkte å få tjenesten organisert som BPA. Denne gangen kunne vi ikke gi oss. I 1999/2000 brukte kommunen samme taktikk som nå. Først prøvde de uthaling. Å administrere en sak i hjel er en kjent taktikk av forvaltningen. Hvis de bare ignorerte oss ville vi gi oss denne gangen også. Når de ikke hadde argumenter, lot de være å svare på brevene. Her var det om å slite oss ut.

Dessuten var det jo allerede vedtatt hvordan tjenesten skulle se ut etter «profesjonaliseringen». Det ble «presset» på personalgruppa, med trusler om oppsigelser for dem som ikke godtok det. Korrekt oppførsel ble belønnet med flere ekstravakter, økt stillingsprosent, lettere å få avspasering, osv. For å sette et eksempel ble en som «holdt med oss» oppsagt med øyeblikkelig virkning. Slik skulle både persongruppa og vi se hva som ble konsekvensene av motstand.

Det var i utgangspunktet ikke meningen vi skulle finne ut om «profesjonaliseringen». Til pleierne sa ledelsen at vi ville bli informert. Det skjedde aldri. Å bli holdt utenfor på denne måten, når tingene de vedtar påvirket våre liv kraftig, var det som gjorde mest vondt. Å få høre at pleierne for eksempel blir oppfordret til å lyve – fordi vi ikke skulle skjønne hva som foregikk, er helt forkastelig i mine øyne. Det er også en fornærmelse mot min intelligens. Trodde de ikke jeg ville legge merke til at pleierne oppførte seg annerledes? Når pleierne blir oppfordret til å prate om mine interesser, for å unngå å prate om sine, ender det for eksempel med fotballprat. Skulle jeg ikke legge merke til at alle de som ikke hadde brydd seg om fotball, plutselig nå ble så interessert i hvem Arsenal skulle møte?  Det ble svært ubehagelig «å jatte med» fordi jeg visste de egentlig «ga faen»! Hvem ønsker å omgi seg med denne type falskhet? Slike tillitsbrudd ble det flere og flere av.

Jeg må stoppe meg selv nå. Har forsøkt å blogge mindre om offentlig omsorg i egen kommune, da jeg har ønsket å gi dem arbeidsro i omstillingsprosessen. Jeg sliter med å holde meg i tøylene fordi jeg har begynt å miste nattesøvnen igjen. Jeg skulle egentlig bare ønske dere godt nytt år, men måtte bare blåse ut damp i dag. Det har vært en periode med mye fravær blant pleierne, og de som er igjen har virkelig stått på for å levere en forsvarlig tjeneste. Dette setter jeg veldig pris på, men det fører dessverre til at jeg føler jeg må legge begrensninger på meg selv. Ytterligere sykemeldinger vil føre til en kollaps. Dermed blir lunta mi kort, men jeg må fortsatt holde irritasjonen inni meg. Det går til syvende og sist ut over nattesøvnen.

Det som fortsatt holder meg oppe, er et 2013 fylt av et håp om bedre tider. Hvis ting går som jeg tror, vil vi få en del å feire i løpet av de nærmeste månedene. Håper alle leserne av bloggen min får like mye å feire!

IMG_6983s

Slik går det når man sitter for nært den som hjelper til å pynte juletreet.

Et av verdens beste helsevesen

03 onsdag okt 2012

Posted by Øyvind in Ros og ris

≈ 7 kommentarer

Stikkord

helsevesen, holdninger, juks, naivt

Faksimile Dagbladet

«Men husk at når det stormer som verst må du aldri glemme at du er sjef for et av verdens beste helsevesen.» Slik formulerte avtroppende statsråd Anne-Grete Strøm Erichsen seg da hun overlot posten som helseminister til Jonas Gahr Støre.

Denne holdningen bekymrer meg. Hvorfor stormer det så fælt i et land som har «et av verdens beste helsevesen»? Denne holdningen har tydeligvis en smitteeffekt også. I kommentar-feltet her på bloggen min kommer det av og til kommentarer på at jeg må slutte å syte, og heller sette pris på det jeg har. For å forsvare sine utsagn henviser kritikerne til alle andre som har det verre. Jeg er smertelig klar over at det finnes mange som har det verre. Før jeg går videre med den saken, vil jeg påpeke at det som hadde løst min sak (BPA) hadde ikke kostet en krone mer enn dagens system. Tvert om ville nytteverdien av hver brukte krone blitt mye høyere.

Når jeg satte meg ned for å titte litt bak tallene i «et av verdens beste helsevesen» ble jeg sjokkert over hvor mye det jukses. Først vil jeg – som de fleste politikere gjør når de blir spurt om helsetema – anerkjenne den innsatsen som legges ned hver dag i helsevesenet. Det mangler ikke på innsats og vilje. Ikke mangler det lover og forskrifter heller. Men er lovene og forskriftene bare til pynt? Statens helsetilsyn har avdekket lovbrudd i to av tre sosial- og helsetjenester som Kommune-Norge tilbyr de eldre. Hvorfor får ikke slike lovbrudd konsekvenser for noen? Verdighetsgarantien er ikke verdt papiret den er skrevet på! Det ser ut som om det er greit å bryte loven så lenge det er eldre eller andre med et assistansebehov det går ut over.

Grunnen til at Strøm Erichsen hovent kunne slå seg på brystkassa i det hun overlot nøklene til Støre, er at OECD gang på gang setter Norge øverst på lista over land som bruker mest penger på helse. Plukker vi tallene fra hverandre ser det mindre imponerende ut. For det første justeres det ikke for de høye lønnsutgiftene i Norge. I tillegg fører Norge inn alle utgifter til sykehjem og hjemmesykepleie. Disse utgiftene utgjør 27 % av helsebudsjettet.  Andre land fører dette opp som sosiale utgifter. De aller fleste rike land bruker dermed mye mer av sitt brutto nasjonalprodukt på helse enn vi gjør. Hvis vi korrigerer for feilkilder, og ser på helseutgifter pr innbygger, havner Norge omtrent på gjennomsnittet i Europa. Kilde: Dagens medisin. Kanskje Støre heller bør minne seg selv om at Norge er et land med et middelmådig helsevesen når det stormer som verst? Kanskje det maner til støre-innsats!

Jeg begynte å lete litt på internett etter feil på helsevesenet i Norge. Må si jeg ble skikkelig i godt humør av det. I morgen legger jeg ned bloggen. Sammenlignet med mye av det jeg leser har jeg det som plommen i egget. Inntil alle andre får det bedre enn meg, skal jeg binde meg til min bror og aldri forlate huset uten at han gjør det. På den måten klarer vi oss sikkert med en pleier!

01.10.2012 – NRK og Fagforbundet.– Bare 19 prosent av pleierne svarer at de alltid har tid nok til arbeidsoppgavene. En undersøkelse blant helsearbeidere avdekker enorme mangler ved hjemmetjenesten.

Faksimile NRK

26.03.2012 – NRK og Helsetilsynet. -Lovbrudd i to av tre helsetjenester. 

Faksimile NRK

13.12.2011 – NRK og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. -Nesten 5000 mennesker døde av pasientskader på norske sykehus i fjor. I tillegg kommer behandlingssvikt begått av fastleger, legevakter, i hjemmesykepleien eller ved sykehjemmene.

Faksimile NRK

20.09.2012 – Aftenbladet. – Jeg har det ikke godt lenger. 21 år gamle Håkon Wigestrand var i utgangspunktet fornøyd med sin leilighet på eldresenteret. Det var inntil kommunen så sitt snitt til å utnytte at han bodde sammen med andre som også har assistansebehov.

Faksimile Aftenbladet

28.06.2012 – NRK Nordland. Frykter at Jonas (19) må bo sammen med eldre og demente. Kommunen ønsker å tvangsflytte en tenåring på sykehjem. Rådmannen i Andøy kommune hevder de må gjøre det på grunn av faglig forsvarlighet. Lovverket sier at ingen skal under noen omstendigheter tvangsflyttes.

Faksimile NRK

De to siste enkeltsakene opprører meg spesielt. De har klare paralleller til hva jeg og min bror har opplevd. Narvik kommune utnyttet refusjon fra staten mens vi bodde i Kirkegata, og Bjørn ble forsøkt tvangsflyttet på sykehjem i 1994. I min naivitet trodde jeg at vi var kommet lengre i 2012. Bloggen må dermed bestå.

Gode nyheter for mine lesere. Dårlige nyheter for Støre og co!

Mellom barken og veden

23 søndag sep 2012

Posted by Øyvind in Ros og ris

≈ 5 kommentarer

Stikkord

mangler, omsorg, pleiere, ris, Ros, tjeneste

Foto Chip Jefferson

I dag skal jeg dele ut både ros og ris. Jeg vil først berømme de som jobber her. Jeg har på mine status-oppdateringer på facebook vært innom at de heller ikke har hatt det lett i det siste. Når jeg først valgte å si i fra, er det 20-års frustrasjon som kommer ut. Da blir det fort litt svartmaling fra min side.

Jeg tror at alle som jobber hos oss ønsker å gjøre en god jobb. De stiller opp når det er høyt sykefravær og sørger alltid for at det er to på jobb. Det virker betryggende både for oss og for den andre pleieren. Jeg vet enhetsleder for under to år siden forsøkte å trekke ut en pleier fra huset vårt. Hun mente det var forsvarlig at en pleier passet på mens vi sov, akkurat slik det ble gjort mens vi bodde i Kirkegt. Dette motsatte heldigvis personalgruppa seg og ordningen forble trygg. Et lite tankekors er at personalgruppa ble forespurt først. Hadde vår mening i det hele tatt hatt noen innvirkning på enhetsleder om personalgruppa ikke hadde motsatt seg forslaget?

De få overnattingsturene vi har hatt utenbys, har vi fått til på grunn av at pleierne har stilt opp. Kommunen har aldri bidratt, og førsøker heller å hindre oss og dra ved å overlate hele den økonomiske byrden til oss. Kommunen selv har laget et reglement vi pent må forholde oss til. Om vi ønsker å dra på tur må vi betale reise, kost, losji og overtidsbetaling til pleierne. Dette sier det seg selvsagt at vi ikke har økonomi til. Dermed har pleierne måtte ta ut avspasering og byttet vakter for at vi i det hele tatt skulle få til turene. Noen ganger har de som ble med på turen også sagt fra seg overtidsbetaling, eller tatt ut timer i avspasering.

Skal vi på konsert eller ut på andre arrangement er pleierne fleksible og kommer tidligere på jobb eller blir igjen noen timer. Mangler vi noe til en matrett, kjører de og handler med egen bil om de ikke vil kjøre min. Er det noe vi trenger hjelp til – herunder det som ikke er spesifisert som praktisk bistand – og som kommunen strengt tatt mener vi ikke har rett til, trør de som oftest til og hjelper oss med de tingene også.

Alt dette setter vi veldig stor pris på. Men kommunen ser selvsagt en mulighet til å utnytte det. Vi havner på en måte i takknemlighetsgjeld, og skal dermed ikke si i fra om alt som ikke fungerer ved tjenesten. Pleierne gjør det av god vilje og forventer ikke at vi skal takke. Det store spørsmålet er hvorfor tjenesten kommunen leverer inneholder så store mangler at pleierne må bedrive frivillig arbeide?

Når vi heller aldri blir tatt med på råd hver gang hjelpa skal omorganiseres, ender det alltid med at jeg og min bror må tilpasse oss tjenesten. Det skal vel strengt tatt være motsatt? Dermed havner pleierne stadig oftere mellom barken og veden. Skal de gjøre som ledelsen sier, eller skal de gjøre som vi sier?

Inntil kommunen innser at de ikke alltid er verdensmestre på omsorg, vil jeg fortsette å fortelle hva som er galt med tjenesten. Pleierne stiller opp uten å la det gå ut over oss, det gjenstår å se hva kommunen gjør.

Hadde vi selv fått lede våre pleiere, og våre liv, hadde denne bloggen ikke eksistert!

Nylige innlegg

  • Sónar
  • Barcelona
  • Kl 16:05
  • Tre tegn
  • Ferden videre
  • Avsporing i København
  • En rullestol er ikke en rullestol
  • I Roald Amundsens fotspor

Arkiv

  • juni 2016
  • september 2015
  • mai 2015
  • august 2014
  • november 2013
  • oktober 2013
  • august 2013
  • juni 2013
  • mai 2013
  • april 2013
  • mars 2013
  • januar 2013
  • desember 2012
  • november 2012
  • oktober 2012
  • september 2012
  • august 2012

Kategorier

  • Dokumentasjon
  • Fredagshumor
  • Holdninger
  • Hyssshhh Øyvind!
  • Innledninger
  • Kommunal omsorg
  • Korte kommentarer
  • Morroklumpen
  • Politikk
  • Ros og ris
  • Uncategorized
  • Utdypninger

Meta

  • Registrer
  • Logg inn
  • Entries feed
  • Kommentar-feed
  • WordPress.com

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 339 andre følgere

Blogg på WordPress.com.

Avbryt

 
Laster inn kommentarer...
Kommentar
    ×