Kjære lesere, beklager den sjeldne bloggingen. Dette skal jeg bøte på nå. I dag startet jeg på mitt mest ambisiøse prosjekt – noen sinne. Jeg sitter faktisk på et tog akkurat nå. Artic Circle Train, påsteget i egen hjemby, 400 meter fra eget hus. Dette høres kanskje ikke så ambisiøst ut, men å reise med elektrisk rullestol har vist seg å være svært vanskelig å få til.

Skal tro om ting har endret seg siden togene ble drevet med damp?
Så hvorfor absolutt reise med tog da? For det første har det blitt svært tungt å reise med fly. Jeg sitter veldig ukomfortabelt i flysetet, det er alltid mye stress når man skal inn og ut av flyene pga. korte tidsfrister, og de som jobber på flyplassene har vist dårligere og dårligere holdninger. Er det noe bedre å reise med tog? Jeg viste før turen at jeg fikk sitte i egen rullestol, men hvordan er stressnivået på togstasjoner, og hvordan er holdningene til togpersonalet
For å dokumentere dette har tatt med masse kamerautstyr. Andre ting jeg vil trenge på denne ekspedisjonen er noen fantastiske trekkhunder. I mitt tilfelle er det mine assistenter. Jeg har også pakket med meg spesialproviant, bestående av hjemmelagde nøtte- og frøknekkebrød med smør til pålegg.
Det jeg derimot tror jeg vil få mest brukt for, er mitt enorme pågangsmot, min gigantiske optimisme, og ikke minst – min ukuelige trang til å prøve noe nytt, som kanskje ingen andre tror skal gå. Det som har møtt meg til nå, tyder på at jeg vil få bruk for alt dette for å nå min sydpol.
Før jeg kommer dit, vil jeg – som Roald Amundsen – måtte fryse (som jeg faktisk gjør nå), være fortvilet, oppgitt, bli forbannet, overleve på lite søvn, og ha vondt både her og der. Heldigvis er det slikt vi pionerer tar på strak arm. Det er slik vi når våre mål.

De første solstrålene treffer mitt værbitte ansikt kl 03.02, et sted sør for.Umeå, på nattoget til Stockholm. Skulle ønske de avga litt varme.
Jeg har tenkt å skrive litt om opplevelsene mine på de forskjellige togstrekningene nedover Europa. Legge ut litt bilder og video. Hvor min sydpol er får du bare vite hvis du følger med!
Spennede prosjekt. God tur og lykke til. 🙂
Dette blir spennende å følge med på. God tur, og lykke til 🙂
Dette skal jeg følge med på!
På en togtur fra Lillehammer til Oslo ble en rullestolbruker stående igjen på perrongen på en stasjon på veien, fordi heisen i vognen ikke fungerte og de ikke hadde rampe med.
Hvordan må ikke det føles?
Hva med neste tog om en time eller to, har de mulighet til å ta med?
Ønsker deg en god tur!!
Du er en tøffing Øyvind👍👍 ønsker dere en flott tur. Blir spennende å se hvor dere havner🌞🍷 Reiser til Mallorca på lørdag( visst det ikke er streik), men skal følge reisen din på bloggen. Hils alle kjente😊 GO klem 😉
Jeg har alltid sagt at du kommer til å ende på månen – hvis du ikke hadde sittet i rullestol. Men nå har jeg skiftet mening…. Du blir å ta deg en tur dit – hvis noen tør bli med deg! Hilser til assistentene dine – de er tøff! Vi vet hvor mange problemer som kan oppstå!
Artig å lese oppdateringer fra deg igjen, etter lang tids tørke. Jeg liker humoren din – besk, med snert. Humor og pågangsmot berger liv. Stå på videre, og ha en spennende tur, med utfordringer som lar seg løse.
Bra prosjekt! Og hvis du har lyst til å hjelpe meg i jobben min, ved å ta bilder av ombordstigningsløsningene underveis så hadde det vært topp:
http://ffo.no/Aktuelt/ffo-trenger-din-hjelp
Send de gjerne til ingunn.westerheim@ffo.no
Vi holder på å skrive en rapport om ombordstigningsløsninger i Norge kontra andre land og tar imot innspill/bilder helt til 1.12.
God tur!
Mvh
Ingunn
Lykke til på turen. Blir morsomt, kake frustrerende å følge seg på turen😀
Æ e så stolt av dæ kompis ❤ god tur og håpe du slepp å frys så mye;) detta klare du
Herregud, Øyvind! Du må faktisk være den tøffeste og staeste typen æ vet om i hele verden. Vi som ikke får se verden fra rullestolperspektiv sætte oss ikke høye nok mål, rett og slett, men du får mæ til å innse at universet kanskje ikke e så stort og skummelt som vi trur det e.
Stå på, lykke til på togtur og masse god bedring!