Stikkord

, , ,

Borgerstyrt Personlig Assistanse sin sentrale rolle som likestilling- og frigjøringsverktøy står i fare for å bli rasert av kommunepolitikere som ikke aner hva det betyr for menneskene som mister ordningen. Jeg lurer på hvordan de selv ville reagert på å miste retten til å bestemme over eget liv? Uten å ha gjort noe galt, og uten å bli dømt i en rett!

Jeg leser stadig om fler og fler borgere som står i fare for å miste sin frihet. Kommuner som sier opp velfungerende BPA konsesjoner med tjenesteleverandører som for eksempel Uloba*, kan virkelig ikke skjønne hva de gjør med livene til enkeltindivider. Muligheten til å spare noen tusenlapper frister for mye. Skylappene trekkes dermed tett foran øynene, og de nekter å ta inn over seg at de kanskje raserer noens liv.

Faksimile Handikapnytt: – Sosialt isolert med ny assistent-ordning

– Vær takknemlig. – Det er noen som har det verre enn deg. – Slutt å klag! Dette er typiske setninger som blir brukt mot deg om du er misfornøyd med hjelpa du mottar. – «Er det ikke likegyldig hvordan hjelpa organiseres?» «Hjelp er hjelp?» Tar du deg selv i å tenke dette går du i samme fella som mange kommunepolitikere gjør. Betydning av likeverd mellom «hjelpeyter» og «hjelpemottager» kan ikke understrekes nok.

Faksimile HT: - Havner i retten

Faksimile HT: – Havner i retten

I kommunene og i utdanningssystemene snakkes det mye om verdighet i omsorgen. Problemet er at det blir mest snakk. Innenfor disse systemene blir du lært opp til å hjelpe, ta vare på, gi omsorg eller ha ansvar for helsa til noen andre. Vi trenger ikke hjelp, vi trenger assistanse! Det er mitt ansvar å få i meg mat, væske, medisiner og alt annet et levende menneske trenger. At jeg trenger assistanse til å føre maten, glasset og pillen til munnen – eller å kle på meg – bør absolutt ikke frata meg min verdighet. En assistent som blir gitt rett opplæring, ser på seg selv som nettopp det. En som assisterer en annen borger i å ta vare på seg selv.  Når han eller hun slipper å ta ansvar for en annen persons liv, blir rollene tydelige og likeverd oppnås.

Faksimile Ringsaker Blad – Hodeløs tenking av kommunestyret

Faksimile Ringsaker Blad – Hodeløs tenking av kommunestyret

Den rødgrønne regjeringen har snakket om å rettighetsfeste BPA i snart 8 år. Det har bare blitt med snakket her også. Effekten av gulroten er borte for lenge siden. De er mer opptatt av å lytte til fagforeninger og KS enn å oppfylle grunnleggende menneskerettigheter. Nå som stadig flere kommunen ser ut til å frata uskyldige borgere sin frihet, mener jeg det ekstra viktig å tenke over hva du har tenkt å stemme. De som bare snakker, eller de som viser handlingsvilje? De som mener fellesskapet vet ditt beste, eller de som mener individet bør få bestemme over eget liv?

Den dagen noe hender deg eller en av dine nærmeste får du garantert ikke overskudd til å kjempe for rettighetsfesting. Bare det å akseptere kan ta flere år. Jeg kan garantere at en BPA ordning vil får deg dit på under halve tiden. Du kommer nemlig mye raskere ut av offerrollen når du får være sjefen i ditt eget liv.

Kjemp for rettighetsfesting nå!

*Uloba er et andelslag (samvirkelag) av funksjonshindrede som har, eller ønsker seg, borgerstyrt personlig assistanse. I tillegg til å være arbeidsgiver for cirka 5000 assistenter, kjemper de for at funsjonshindrede skal likestilles i samfunnet.  Jeg og min bror er begge andelseiere. Les mer om Ulobas visjoner og verdier på deres hjemmesider.