Stikkord

, , , ,

I forrige innlegg ytret jeg bekymring for hvordan stadig flere borgere blir fratatt sine velfungerende BPA ordninger. Alexander i Harstad ønsket å teste lovgivningen og tok saken til retten. Der konstaterte retten at Harstad kommune ikke gjør noe galt.

Alexander tapte saken mot kommunen. Faksimile HT.

Alexander tapte saken mot kommunen. Faksimile HT.

Det sier meg at lovene ikke fungerer, og at kommunene blir gitt alt for mye makt gjennom selvråderetten. Hvorfor står den sterkere enn individuell selvråderett? Jeg stiller meg også undrende til Fylkesmannens rolle. Det ser ut til at hans vedtak ikke trenger å følges opp av kommunene. Fylkesmannen i Troms ba for eksempel Harstad kommune behandle saken til Alexander på nytt. Det har de ikke gjort, og med en dom fra Trondenes tingrett i ryggen blir de neppe å endre mening i sakens kjerne heller.

Bent Høye stiller spørsmål om dagens lovgivning oppfyller Stortingets intensjoner.

Bent Høye stiller spørsmål om dagens lovgivning oppfyller Stortingets intensjoner.

Heldigvis ser slike enkeltsaker ut til å engasjere noen. Høyres Bent Høie tar opp spørsmålet i stortingets spørretime. Han har stilt dette spørsmålet til helse- og omsorgsministeren: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-8 slår fast at kommunene har plikt til å ha ordningen brukerstyrt personlig assistanse. Vi ser nå flere eksempler på kommuner som avskaffer ordningen og innfører ordninger med kommunalt ansatte assistenter, der innholdet i tjenesten bestemmes av kommunen, slik som i Ringsaker kommune. Er dette i samsvar med loven og Stortingets intensjon med ordningen? 

Dessverre sier loven at kommunene bare plikter å tilby BPA på lik linje med ordinære hjemmetjenester. I klartekst betyr det at kommunen bestemmer hva som er til ditt beste. Du må tilpasse deg den tjenesten kommunen tilbyr deg. Å bo i en kommune – som i over 20 år har bestemt hva som er til vårt beste – har virkelig vært vondt for meg og min bror. Til stor glede ser nå Narvik kommune ut til å ha snudd i sitt syn. Vår kamp kan i tillegg få betydning for alle kommunens borgere. Hvis bystyret støtter forslaget, vil fritt brukervalg (av tjenesteleverandør) komme til å gjelde for alle mottagere av BPA i framtiden.

Å se andre miste sine løsninger gjør meg dermed veldig vondt. Mitt engasjement kommer av den grunn til å fokuseres på en bedre lovgivning i framtiden. All den tid bedreviterne på små kommunale kontorer har fått bestemme over andres liv, avslører et system som påfører noen dobbeltstraff. Gjennom vår funksjonshindring, må vi fra før av leve med både fordommer og fysiske hindringer. Slutt å spekuler i hva som er til vårt beste. Gi oss heller det verktøyet som gjør at vi kan bygge vår egen framtid.

Pengene må følge borgeren. Storsamfunnets løsninger fungerer ikke alltid for individet!