Stikkord
Bevisstgjøring, holdninger, sorteringssamfunn, språk, verdispørsmål
Former holdningene språket, eller er det språket som påvirker holdningene? Det er nok litt av begge deler. Jeg gikk gjennom kommentarfeltet på det forrige blogginnlegget. Jeg blogget om veivalget vi står foran. Vil vi ha et sorteringssamfunn hvor vi forsøker å rense ut det vi ikke vil ha? Eller må vi jobbe for større aksept for at det finnes mennesker som er annerledes?
Jeg er tilhenger av det siste, og brukte enormt med energi for å argumentere for mitt synspunkt. Nesten alle som argumenterte mot meg påsto de aksepterer oss for de vi er, men jeg syns språket de bruker avslører dem. Alles hovedargument går på at de ikke har ressurser til å føde noe som krever så mye av dem som foreldre. Deres liv blir ødelagt, og de mener barnets liv heller ikke blir verd å leve. Jeg blir selvsagt trist av en slik holdning, men forstår hvor den kommer fra. Jeg tror hovedgrunnen til denne holdningen kommer fra språket som har blitt brukt, og fortsatt brukes for å definere hvem vi er.
For å finne ut hvordan mennesker som ønsker et sorteringssamfunn omtaler oss, lagde jeg statistikk over ord som setter oss i et negativt lys. Dette er menneskeliv de omtaler, og de hevder å respektere oss, og ser ikke ned på oss?
93 kommentarene ble det på forrige innlegg. 29 av dem er mine egne og er ikke med i statistikken. Slik fordeler ordbruken seg på kun 64 innlegg: Syk/sykdom ble bruk 29 ganger. Deretter følger i kronologisk rekkefølge: Funksjonshemmet 28, byrde 14, handicap(et) 11, lide/lidelse 10, skavank(er) 9, defekte 6, uønsket 6, pleie/pleieprosjekt 5, unødig/unødvendig 5, miserable 3, tragisk 3, misdannelse 2, fullverdig 1, multifunksjonshemmet 1. Er det rart de helst vil sortere disse livene bort?
La oss gå gjennom betydningen av noen av ordene. Syk/sykdom: Noe som ikke er friskt, som må helbredes for å bli normal igjen. Funksjonshemmet: Kroppen vår er hemmet og vi har dermed et problem. Det er oss det er noe galt med og du bør innfinne deg med situasjonen slik at vi slipper å tilpasse samfunnet til deg. Byrde: Du sliter dine foreldre ut. Du tapper samfunnet for ressurser som kunne vært brukt på bedre formål. Plagsom. Handicapet: Sitte med luen (capen) i hånden og be om almisser. Jeg klarer meg ikke selv og trenger hjelp av deg.
Slik ser det ut når jeg sitter i Narvik sentrum med capen i hånden. (Nei, jeg tigget ikke penger. De er mine egne)
Den observante har kanskje fått med seg at jeg sitter med tre caper? Er jeg da handymulticapet?
Lide/lidelse: Å ha det forferdelig. Et liv som ikke verd og leve. Hva lider de av? Skavank(er): Du har en eller flere feil som er unormale. Det er litt ekkelt å se på deg. Defekte: Litt i samme kategori som skavanker. Det er noe med deg som er ødelagt. Kan jeg få bytte denne defekte varen? Uønsket: Noe vi ikke vil ha. Pleie/pleieprosjekt: Tatt ut av ordet sykepleier. Du er syk og trenger pleie. Du blir et livslangt prosjekt som ødelegger mor og fars livskvalitet. Unødige/unødvendig: Unødige settes ofte foran lidelser for å rettferdiggjøre at det det er bedre å fjerne oss før alle lidelsene begynner. Det er strengt tatt unødvendig å sette flere slike til verden. Miserable: Vi blir trist og lei oss av å lide så mye. Tragisk. Tragedier vil ingen ha i sine liv. Misdannelse: Også i samme kategori som skavank og defekt. Noe som ikke har dannet seg normalt. Fullverdig: Et liv som ikke anses å være like mye verd som andres. Multifunksjonshemmet: Du er ikke bare hemmet av en ting. Deg er det ekstra synd på?
Slik blir våre liv framstilt. På toppen av det hele ber kommentatorene meg om å ikke ta sånn på vei, jeg har ingen grunn til å bli fornærmet. De respekterer jo meg? Kjære kommentatorer, her har underbevisstheten avslørt dere. Og til de av dere som påpekte at jeg selv for kort tid siden mente at ingen burde få ha det så vondt som meg, så har dere totalt misset poenget. Jeg mente det om meg selv på grunn av hvordan samfunnet ser på meg, og hvordan det mener at det vet best hvordan jeg bør leve. Slik ordbruk virker selvsagt inn på meg også. Heldigvis ser jeg ikke slik på meg selv lengre, og mener ingen andre burde gjøre det heller. Ville dere brukt disse ordene om dere ikke står bak meningen av dem? Bevisst eller ubevisst?
Hvem er med på og forme språket og dermed påvirker holdningene? Journalistene og media selvsagt. Og hvordan står det til der da? En liten forbedring er å spore. Søkte du på et begrep som «lenket til rullestolen» fikk du over hundre treff om du brukte google for et par år siden. Det avslører hvordan journalistene ser på et frihetsskapende tekniske hjelpemiddel. Hvordan ser det egentlig ut å være «lenket til rullestolen»?
Det er vanskelig å komme seg over i sengen når jeg er lenket til rullestolen.
Midt på 2000-tallet laget ni av funksjonshemmedes interessepolitiske organisasjoner en liste over ord de mener burde droppes av media. Magasinet Selvsagt trykket denne listen i juni i år. Den medførte en debatt, men i stedet for å ta inn over seg betydningen av ordene så ble lista latterliggjort av landets to fremste språkguruer Finn-Erik Vinje og Sylfest Lomheim. «Dette er bare noe amerikansk tull», hevdet Vinje i en radiodebatt. «Ein kan sjølvsagt ikkje fjerne diskriminering med å forby ord», sa Lomheim og tilføyde: «det er haldningane som må endrast».
Selvfølgelig skal og må holdningene også forandres, men som jeg skrev innledningsvis så former også språket holdningene. De forskjellige ordene gir deg forskjellige assosiasjoner. Hva assosierer du for eksempel med ordet «bruker»? I stedet for «bruker» vil jeg bli kalt «borger». Det gir meg positive assosiasjoner. Ordet «bruker» blir aldri satt i sammenheng med hva vi er brukere av. På denne måten brukes også språket til å holde grupper nede. Bildet av oss som svake, syke og pleietrengende stemmer ikke overens med selvbildet vårt. Hvis denne sjargongen opprettholdes i det kommunale systemet, og bildet bare forsterkes av media som elsker de dramatiske ordene, «lider av…», «multihandikappet» og «syk/sykdom», vil holdningene aldri endres.
Når språkviterne mener ord som «krøpling» og «invalid» fortsatt er kurante, bør man se på hva ordene betyr. «Krøpling» er en som må krype rundt i stedet for å gå. Krype for å be om almisser. Da jeg gikk i 4. klasse var jeg og en annen i klassen syk. Han hadde kraftig leddgikt og gikk litt sakte. Da skolens rektor syntes det gikk litt tregt å forlate klasserommet utbrøt han: «Se å få opp farta. I dag er det ingen krøplinger her». Når han senere ble konfrontert med ordbruken hadde han selvsagt ikke ment det sånn. «Invalid» betyr uten verdi, ugyldig. Den eneste plassen jeg (forhåpentligvis) fortsatt er uten verdi er i forsikringsbransjen. Der får jeg ikke livsforsikring. Der defineres jeg ut fra «validitet». Kan vi tjene penger på ham? Sjansen er så liten at de anser mitt liv som verdiløst. Syns du invalid er et helt kurant ord nå?
Illustrasjonsfoto. Invalid er jeg hos alle forsikringsselskapene. Tryg er de eneste med kontor i Narvik.
Kilder og andre artikler om temaet:
Det er lærerikt og tankevekkende å lese bloggen din. (Jeg gjør det av og til, men har kanskje ikke lagt igjen noen kommentar tidligere). Jeg jobber i barnehage og konfronteres hele tiden med dette «behovet» for å kartlegge unger og sette dem i bås fordi det utløser hjelp og ressurser. Jeg har også i mange, mange år vært støttekontakt for en dame med et kjent «diagnose». Til å begynne med var jeg opptatt av syndromet hennes og ville gjerne lese mer og lære mer. Etter hvert fant jeg ut at det var helt uviktig. Hun er en av mine beste venner og hun er et medmenneske. Hun føler jo ikke noe behov for å «lese seg opp» på meg.
Jeg er svært enig med deg i at ord er viktige. I barnehagen prøver jeg for eksempel å få bukt med negative ord som «grensesetting» og «adferdsvansker». De ordene vi bruker gjør definivt noe med hvordan vi tenker. Og poenget er at vi skal møte hvert enkelt barn med respekt. De er våre likeverdige medmennesker og selv om vi selvfølgelig har vårt profesjonelle ansvar for å støtte og hjelpe dem, skal vi først og fremst forholde oss til dem som individer. Jeg er enig med språkfolkene om at det holdninger som må endres, men å endre språk er en god vei til å endre holdninger.
Handymulticapet var et godt ord forresten 🙂
Handymulticapet er et positivt ord. Jeg er såpass handy at jeg tigger med tre capser 🙂 Jeg skjønner ikke dette behovet for å sette mennesker i båser. Hvor mange med ADHD har egentlig adferdsproblemer? Er vi blitt mindre tolerante? Alle som ikke passer inn i A4 modellen blir gitt diagnoser og medisiner. En dag kan ADHD påvises prematurt. Da skal du ikke se bort fra at det enkleste blir å ta det bort, det også. Jeg frykter at det er dit vi er på vei.
Kjempebra innlegg atter en gang 🙂
Tusen takk.
Ja, du får d sagt og godt beskrevet! Å d e så sant som d e skrevet.
Man kjenne sæ igjen, bare i en litt anna setting… æ e jo tross alt en kvart lapp!
Å man blei jo sett på som spedalsk førr d!
Hadde jo, som du veit, ei tante som va spesiell og som virkelig fikk gjennomgå med å bli satt i bås og som blei beskrevet med mange mindre hyggelige ord.
Æ har alltid hatt problema med disse beskrivelsan bedrevitera la på ho… førr mæ va ho tante Brynhild! Uansett ka som feila ho. Vi va uendelig gla i ho, førr den ho va – uansett plagan ho va født med.
Merke bare nu, kor vanskelig d e å beskrive d æ tenke fordi dissa negative ladde ordan e så indoktrinert 😦
Uansett! Stå på Øyvind 🙂
Ja, det er vanskelig å skrive uten og bruke de vanlige ordene. I stedet for «feila ho» kunne du for eksempel brukt diagnose. «Plagan» kunne du erstattet med ka, eller hva, hvis du ikke er kvart lapp 😉
En person med stav er en som feiler noe, mens en som som går med spaserstokk er en fornem herre….eller ?
Selv stokk og spaserstokk gir to forskjellige assosiasjonen. Stokk er noe du må bruke, mens spaserstokk er noe du velger å bruke. Et fint eksempel Karin.
Jeg bøyer meg i støvet for hvor dyktig du er til å formulere deg. Når jeg leser dette tenker jeg at det er holdningene mine som former språket jeg har. Noen ganger er jeg ikke spesielt flink til å formidle egne meninger, andre ganger er det bedre. Jeg vil også tro at for det er det holdningene som former språket (det virker iallefall lik på meg). Når det er sagt: du er et kron-eksempel på det som fungerer bra, tross utfordringer man møter ved å ikke være klin lik det samfunnet på alle vis forventer at vi skal være. Desverre finnes det mennesker som ikke kan ta seg av barn som har disse utfordringene, like mye som det finnes mennesker som generelt ikke er i stand til å ta seg av barn (igjen: generelt). I den ideele verden er alle likeverdige og tar vare på hverandre, men sår erfaring tilsier alt annet …
Takk for at du blogger, for at du er, og for at du har så fantastisk humor (ref: eksempel dette innleggets bilder og tilhørende kommentarer).
Jeg synes man skal bruke ord som er beskrivende og nyttige i en situasjon. Hvis jeg skal sende et barn fra barnehagen og over i skolen er det for eksempel viktig for skolen å vite om barnet sitter i rullestol og hva slags praktisk hjelp det eventuelt. trenger. Om det er hørselshemmet og i såfall trenger teleslynge eller at lærerne lærer seg tegnspråk. Om det trenger litt ekstra støtte for å kunne å ha det greit sammen med klassekameratene sine i friminuttet… Og så videre
Å informere om at barnet er «funksjonshemmet» vil jo ikke ha noen som helst nytte eller mening.
«Handicappet» og «invalid» har ikke vært brukt i barnehagesektoren på svært mange år, forresten. Jeg trodde de ordene var helt ute av bruk.
Tilbaketråkk: Trenger vi 3. desember? « ikkedauenda
Selvsagt er du en ‘borger’, akkurat som alle oss andre! Men du er også en ‘bruker’ (som svært mange av oss andre) med den forskjellen at de fleste av oss er ‘brukere’ av et bredt spekter av tjenester. For eksempel er jeg en ‘bruker av helsetjenester’ (fordi jeg har kommet til et punkt i livet hvor jeg trenger det). Jeg er også ‘internett-bruker’, ‘telefon-bruker’, ‘taxi-bruker’ osv.
Hva er så galt? At du er ‘rullestol-bruker’? Tenk om du ikke hadde hatt en?!
Joda, du kunne sluppet å ha behov for en, men slik er nå engang vår uperfekte verden: Det er millioner av mennesker verden over som dessverre må være ‘rullestolbrukere’, og når de nå først er i slik situasjon, så tror jeg vel de fleste er lykkelige over å disponere en slik? Tror ikke du også?
Tror ikke Øyvind mener der er negativt å være rullestolbruker. Men kanskje du syns det siden du putter dessverre forand? Det er selve ordet bruker , slik jeg tolker innlegget, han ikke liker. Og særlig at det ikke blir brukt konkret, som i taxibruker, men mer som ett stempel, brukeren. Uten å klargjøre hva eksakt brukeren er bruker av. Men kan være jeg har tolket innlegget helt feil.
Jeg kan ikke erindre at jeg har avgitt noen kommentar til en slik debatt?
Hvor?
Hei. Første gang jeg leser bloggen din. Jeg er helt enig med at ord former holdninger og tanker. Noen ord er negative uansett hvor mye man prøver si det bare er ett ord. Invalid ett av dem , etter min mening.jeg har blitt omtalt som det, setter ikke pris på det. Andre er jeg delt i min mening om. Og noen ord er det holdningene som puttes forand og bak som er problemet. Som med syk/kronisk sykdom. Man har en sykdom. Men når man putter lider forand, det er en annen sak. Eller sier en kronisk lidelse. Det er ikke en formulering jeg er spesielt glad i. i åresvis identifiserte jeg meg ikke med det ordet funksjonshemmet. Særlig siden jeg er kronisk syk. Men nå har jeg begynt å omfavne ordet. Jeg er funksjonshemmet. Jeg er andre ting også, selvfølgelig. Jeg velger nå en annen vei en tidligere, en hvor det at jeg er funksjonshemmet, ikke er ett nederlag, at det ikke er en tragedie. Det er meg, det former livet mitt vær eneste dag. Men samfunnet kan i stor grad definere hvordan min funksjonshemming skal forme mitt liv. På mange områder, som tilgang på hjelpemidler, legehjelp. Men ikke minst utforming. At naturen ikke er særlig hjulvennlig er en ting. Men byer er menneskeskapt, for mennesker, av mennesker. Høyefortauskanter, trapper og trappetrinn ( der det kunne vært ramper). små justeringer som kunne ha gjort verden åpen for mange flere. Og andre tilpasninger jeg vet mindre om.
Når det gjelder ordet bruker, var det ett ord som ble brukt til å bytte ut klient. Bruker er for meg ett mer nøytralt ord, der er det holdningene rundt som må ordnes opp i, slik jeg ser det.
Lenket til rullestolen, er derimot ett begrep jeg gjerne skulle sett døde ut. Rullestol er frihet ( ja ja intill trapper og ingen heis, eller vei rundt) . Men bedre enn alternativet…
Ps flott innlegg:)