Merkearkiver: språk

Ingen Grenser setter nye grenser

22 tirsdag okt 2013

Posted by in Holdninger

≈ Legg igjen en kommentar

Stikkord

, , , ,

Sosialporno eller inspirerende gladprogram?

Ikke ødelegg tv-kvelden vår

Sporty funkiser kommenteres av tykke sosiologer (Faksimile NA24)

Sporty funkiser vs. tykk sosiolog (Faksimile NA24)

Debattene har vært heftige etter sosiolog Trond Blindheim hevder at det Hadde vært bedre med funksjonshemmede på et sirkus. Tenk å rasere inntrykket av gladprogrammet Ingen Grenser. Trollene på internett har allerede konkludert ut fra bildet at Blindheim er feit og sitter i en sofa. Sofagriser burde vel holde seg for gode til å uttale seg om noen som er mye sportyere enn ham? Men er det virkelig ok å la seg underholde av svette annerledesmennesker, som kravler på stomper, tipper i rullevogner, gråter og ler seg gjennom den norske fauna?

Vi kan hvis vi vil

For meg som kjemper for normalisering av synet på funksjonshindrede, syns jeg programmet virker svært ødeleggende. Her har du en gruppe mennesker – som gjennom det å være annerledes – får komme på tv. De er annerledes, men har satt seg nesten umulige mål. Alt de trenger da er en god motivator, en helt, en veiviser. Når Mr. Villmarksliv Lars Monsen, har konvertert og blitt «en av oss», måtte TV2 tenke seg grundig om. Hvem i all verden kunne erstatte mannen som har krysset det som krysses kan? Vi henter selvsagt en fra selveste nasjonalsporten, langrenn.

Pokker! Håpet du også at han ville tippe utenfor kanten? (Foto: Print screen av Sumo)

Pokker! Håpet du også at han ville tippe utenfor kanten? (Foto: Print screen av Sumo)

Underholdning

Odd-Bjørn Hjelmeset har hatt det skikkelig vondt på mang ei fem mil, han vet selvsagt hva som skal sies når det verker i både hele og halve lemmer. I tillegg er han mye koseligere enn Northug. Men hva er Hjelmesett sin beste egenskap som leder av gruppa? Han er selvsagt normal. Hvis TV2 først skal fremstille oss som en gruppe, hva med å la «en av våre egne» lede gruppa? Da Norge ser ut til å mangle funksjonshindrede A-kjendiser – for en kjendis må det selvsagt være – skulle jeg ønske kontrakten til Monsen tvang ham til å gjennomføre en sesong til.  En flåttsyk Monsen som forsøker å finne veien når han selv har så store smerter at han får dobbeltsyn, og kanskje må krype på grunn av leddverk, det hadde blitt god tv det. Det hadde samtidig vist at vi kan lede oss selv. Vi trenger ingen normale til å hjelpe oss.

Så flinke vi har vært! Da må det bli GRUPPEkos, påpekt av ekspedisjonsleder Hjelmesett selvsagt. (Foto: Screen print Sumo)

Så flinke vi har vært! Da må det bli GRUPPEkos. Enda godt ekspedisjonsleder Hjelmeset var der og tok initiativ til det. (Foto:  Print screen Sumo)

Porno

Er du en av dem som håpefullt tastet inn porno i søkevinduet og havnet her, kommer du til å bli skuffet. Jeg vurderte å ta nakenbilder av meg selv bare for å få flere treff, men kom på at pioneren Torstein Lerhol allerede hadde tråkket opp den stien. Her finner du ham i skogen. Hva er forskjellen? Ingen Grenser blir sosialporno fordi personene i serien blir framstilt som en gruppe.  Personer som er annerledes hører i lag. Du vet at slike mennesker finnes, og de bor gjerne sammen i bofellesskap. Ergo, de trives best i selskap med «likesinnede»? Samfunnet forsøker å re- institusjonaliserer sånne som meg. Mens jeg kjemper for likestilling gjennom integrering.

Boobs! Da Google har algoritmer for å beregne prosentandel hud i et bilde, går jeg for hundre prosent. Koblet sammen med søkeordene porno og boobs må jeg få mange treff på bloggen :D

Boobs! Da Google har algoritmer for å beregne prosentandel hud i et bilde, går jeg for hundre prosent. Koblet sammen med søkeordene porno og boobs må jeg få mange treff på bloggen 😀

Hva er forskjell på det Torstein gjør og program som Ingen Grenser? Når han eksponerer seg slik i VG blir det porno i ordets rette forstand. Han gjør det som et individ og av fri vilje. Han ønsker å støte deg, akkurat slik porno er ment å gjøre. Men der tradisjonell porno stadig må flytte grenser for å sjokkere, trenger Torstein kun å vise litt hud, liggende på en eng i skogen for å vekke oppsikt. Hvorfor? Fordi Torsteins tynne, forvridde kropp vanligvis ikke kommer i media. Den gjemmes bort så samfunnet skal slippe å forholde seg til det som er annerledes. Da mange kvinner tenner på menn med selvtillit, regner jeg med Torstein drukner i pupper og lår nå. Din sexy jævel. Din tur i skogen var helt klart mindre nedverdigende enn det deltakerne i Ingen Grenser må gjennom. Men hvil ikke for lenge på dine laurbærblader, Torstein. Min fotoshoot fra stranda på Maldivene kommer garantert til å lande meg en plass på forsiden av NonSports Illustrated.

Mer stigmatisering av TV2

Håper jeg har satt noen tanker i hodet på deg, slik at neste gang du vurderer å dra fram godteskåla til Tangerudbakken lar du heller søtsakene skli ned mens du ser på noe annet. Ikke støtt opp om slike programmer. Til våren kommer TV2 med Grenseløs Kjærlighet. Siden funksjonshindrede sliter minst like mye som bønder med å finne kjærligheten, skal vi nå få gå på date på tv vi også. Visst er Jakten på Kjærligheten også stigmatiserende, men bønder skiller seg ikke ut som en gruppe. Ingen stirrer på en bonde på byen, fordi hans «handikapp» er skjult. De har heller ikke et generelt inntrykk av å være hjelpeløse, slik funksjonshindrede har.

Men vi trenger ikke å hjelpes. Vi trenger å bli akseptert, inkludert og likestilt!

Trenger vi 3. desember?

03 mandag des 2012

Posted by in Politikk, Utdypninger

≈ 1 kommentar

Stikkord

, , , , ,

I dag er det FN-dagen for personer med nedsatt funksjonsevne. Det er cirka en million nordmenn som har ulik grad av nedsatt funksjonsevne. Norges største minoritet med andre ord. Hva bør denne dagen sette fokus på i et så rikt land som Norge? Har vi det ikke stort sett bra? Jo, sammenlignet med mange andre land burde rullestol-Ola og Kari bare holde kjeft. Likevel er det skuffende å se hvor lite vi får til i «verdens beste land å bo i».

Mange andre kommentatorer har i dag nevnt de 80.000 arbeidsivrige funksjonshindrede som blir holdt utenfor arbeidslivet. Til tross for 8 år med sosialistisk regjering, hvor IA-avtalen (inkluderende arbeidsliv) har fått mye skryt, har flere funksjonshindrede blitt skvist ut av arbeidslivet. Jeg syns også LO og andre arbeidsgiverorganisasjoner må ta en del av skylda. Burde de få lov til å forbinde seg med solidaritet? Gjelder solidariteten bare med de som er inne i arbeidslivet? De skyhøye lønnskravene og det sterke oppsigelsesvernet, har ført til et råere arbeidsliv. Kravene til effektivitet gjør at arbeidsgiverne tror vi funksjonshindrede ikke klarer å levere. På toppen av det hele blir vi trygdede hengende ekstra langt etter for hvert lønnsoppgjør. En ond sirkel som er vanskelig å bryte ut av.

Hvorfor ser ikke arbeidsgiverne på oss som ressurssterke nok? Jeg tror media må ta en del av skylden. De framstilles oss nesten utelukkende som svake, ofre, lidende, multihandikappede, som må tas vare på, helst av fagfolk som vet hva de driver med. Men hvorfor blir vi framstilt slik? Her må kommunene ta sin del av skylda. Hver gang (og det er ganske ofte) det begås en urett mot oss, må vi rykke ut i media før kommunen lover «å se på saken». For dramaturgiens del, og for å skape sympati i befolkningen, må avisene framstille oss svake, stakkarslige og noen det er synd på. Jeg har før blogget om språket og holdningene. Hvordan skal vi få endret holdningene når media flyter over av triste offerhistorier?

Jeg har med dette vært nødt til å gå i meg selv. Bidrar denne bloggen til at mediebilde opprettholdes? Framstiller jeg meg selv som et offer? Jeg sier jeg gjør dette for å forhindre at det skjer med andre. Når jeg fram med det budskapet? Jeg klager jo hvordan vi har – og har hatt det, men forsøker å ikke framstille meg som et offer. I innlegget om sorteringssamfunnet ble jeg ofte beskyldt for å mene det jeg gjorde, bare for å oppnå sympati.

Jeg håper effekten med selvironi og sprø påfunn fungerer. Jeg har heldigvis ikke mistet den siden med meg selv. Det var alltid like morsomt når mine brødre mobbet meg ved å si at jeg var så tynn at jeg kunne løpe sikk sakk i dusjen uten å bli våt. De som var på besøk ble skikkelig brydd av det. For meg betydde det bare at de behandlet meg som en vanlig bror. Som jeg skrev på russedrakten til mitt søskenbarn «Jeg er så tynn at det halve hadde vært nok»

I innlegget om drømmekroppen, lovte jeg å kle meg ut som Fantomet til Halloween. Fantomet er stor, sterk, og ånden som går. Jeg er liten, tynn, og ånden som tar maxi-taxi! 🙂

Bildet ble litt porno-Fantomet :) Jeg ønsket bare å få fram trusa. Den vistes så dårlig når jeg satt. Ellers burde jeg gjort bedre research. Fantomet poserer med armene i kryss, ikke hevet over hodet. Men den posituren framhever ikke mine muskuløse armer like godt!

Bildet ble litt porno-Fantomet. Jeg ønsket bare å framheve trusa litt bedre. Den vistes så dårlig når jeg satt. Ellers burde jeg gjort bedre research. Fantomet poserer med armene i kryss, ikke hevet over hodet. Men den posituren fremhevet ikke mine muskuløse armer like godt!

Andre innlegg om FN-dagen for personer med nedsatt funksjonsevne:

Geir Lippestad i Aftenposten: – Noen er likere enn andre

Hans Hjellemo i Aftenposten: – I kø for å jobbe

Hans Hjellemo i VG, her gjengitt av Uloba: – Se, vi snakker!

Språket og holdningene

16 tirsdag okt 2012

Posted by in Politikk, Utdypninger

≈ 15 kommentarer

Stikkord

, , , ,

Former holdningene språket, eller er det språket som påvirker holdningene? Det er nok litt av begge deler. Jeg gikk gjennom kommentarfeltet på det forrige blogginnlegget. Jeg blogget om veivalget vi står foran. Vil vi ha et sorteringssamfunn hvor vi forsøker å rense ut det vi ikke vil ha? Eller må vi jobbe for større aksept for at det finnes mennesker som er annerledes?

Jeg er tilhenger av det siste, og brukte enormt med energi for å argumentere for mitt synspunkt. Nesten alle som argumenterte mot meg påsto de aksepterer oss for de vi er, men jeg syns språket de bruker avslører dem. Alles hovedargument går på at de ikke har ressurser til å føde noe som krever så mye av dem som foreldre. Deres liv blir ødelagt, og de mener barnets liv heller ikke blir verd å leve. Jeg blir selvsagt trist av en slik holdning, men forstår hvor den kommer fra. Jeg tror hovedgrunnen til denne holdningen kommer fra språket som har blitt brukt, og fortsatt brukes for å definere hvem vi er.

For å finne ut hvordan mennesker som ønsker et sorteringssamfunn omtaler oss, lagde jeg statistikk over ord som setter oss i et negativt lys. Dette er menneskeliv de omtaler, og de hevder å respektere oss, og ser ikke ned på oss?

93 kommentarene ble det på forrige innlegg. 29 av dem er mine egne og er ikke med i statistikken. Slik fordeler ordbruken seg på kun 64 innlegg: Syk/sykdom ble bruk 29 ganger. Deretter følger i kronologisk rekkefølge: Funksjonshemmet 28, byrde 14, handicap(et) 11, lide/lidelse 10, skavank(er) 9, defekte 6, uønsket 6, pleie/pleieprosjekt 5, unødig/unødvendig 5, miserable 3, tragisk 3, misdannelse 2, fullverdig 1, multifunksjonshemmet 1. Er det rart de helst vil sortere disse livene bort?

La oss gå gjennom betydningen av noen av ordene. Syk/sykdom: Noe som ikke er friskt, som må helbredes for å bli normal igjen. Funksjonshemmet: Kroppen vår er hemmet og vi har dermed et problem. Det er oss det er noe galt med og du bør innfinne deg med situasjonen slik at vi slipper å tilpasse samfunnet til deg. Byrde: Du sliter dine foreldre ut. Du tapper samfunnet for ressurser som kunne vært brukt på bedre formål. Plagsom. Handicapet: Sitte med luen (capen) i hånden og be om almisser. Jeg klarer meg ikke selv og trenger hjelp av deg.

Slik ser det ut når jeg sitter i Narvik sentrum med capen i hånden. (Nei, jeg tigget ikke penger. De er mine egne)

Den observante har kanskje fått med seg at jeg sitter med tre caper? Er jeg da handymulticapet?

Lide/lidelse: Å ha det forferdelig. Et liv som ikke verd og leve. Hva lider de av? Skavank(er): Du har en eller flere feil som er unormale. Det er litt ekkelt å se på deg. Defekte: Litt i samme kategori som skavanker. Det er noe med deg som er ødelagt. Kan jeg få bytte denne defekte varen? Uønsket: Noe vi ikke vil ha. Pleie/pleieprosjekt: Tatt ut av ordet sykepleier. Du er syk og trenger pleie. Du blir et livslangt prosjekt som ødelegger mor og fars livskvalitet. Unødige/unødvendig: Unødige settes ofte foran lidelser for å rettferdiggjøre at det det er bedre å fjerne oss før alle lidelsene begynner. Det er strengt tatt unødvendig å sette flere slike til verden. Miserable: Vi blir trist og lei oss av å lide så mye. Tragisk. Tragedier vil ingen ha i sine liv. Misdannelse: Også i samme kategori som skavank og defekt. Noe som ikke har dannet seg normalt. Fullverdig: Et liv som ikke anses å være like mye verd som andres. Multifunksjonshemmet: Du er ikke bare hemmet av en ting. Deg er det ekstra synd på?

Slik blir våre liv framstilt. På toppen av det hele ber kommentatorene meg om å ikke ta sånn på vei, jeg har ingen grunn til å bli fornærmet. De respekterer jo meg? Kjære kommentatorer, her har underbevisstheten avslørt dere. Og til de av dere som påpekte at jeg selv for kort tid siden mente at ingen burde få ha det så vondt som meg, så har dere totalt misset poenget. Jeg mente det om meg selv på grunn av hvordan samfunnet ser på meg, og hvordan det mener at det vet best hvordan jeg bør leve. Slik ordbruk virker selvsagt inn på meg også. Heldigvis ser jeg ikke slik på meg selv lengre, og mener ingen andre burde gjøre det heller. Ville dere brukt disse ordene om dere ikke står bak meningen av dem? Bevisst eller ubevisst?

Hvem er med på og forme språket og dermed påvirker holdningene? Journalistene og media selvsagt. Og hvordan står det til der da? En liten forbedring er å spore. Søkte du på et begrep som «lenket til rullestolen» fikk du over hundre treff om du brukte google for et par år siden. Det avslører hvordan journalistene ser på et frihetsskapende tekniske hjelpemiddel. Hvordan ser det egentlig ut å være «lenket til rullestolen»?

Det er vanskelig å komme seg over i sengen når jeg er lenket til rullestolen.

Midt på 2000-tallet laget ni av funksjonshemmedes interessepolitiske organisasjoner en liste over ord de mener burde droppes av media. Magasinet Selvsagt trykket denne listen i juni i år. Den medførte en debatt, men i stedet for å ta inn over seg betydningen av ordene så ble lista latterliggjort av landets to fremste språkguruer Finn-Erik Vinje og Sylfest Lomheim. «Dette er bare noe amerikansk tull», hevdet Vinje i en radiodebatt. «Ein kan sjølvsagt ikkje fjerne diskriminering med å forby ord», sa Lomheim og tilføyde: «det er haldningane som må endrast».

Selvfølgelig skal og må holdningene også forandres, men som jeg skrev innledningsvis så former også språket holdningene. De forskjellige ordene gir deg forskjellige assosiasjoner. Hva assosierer du for eksempel med ordet «bruker»? I stedet for «bruker» vil jeg bli kalt «borger». Det gir meg positive assosiasjoner. Ordet «bruker» blir aldri satt i sammenheng med hva vi er brukere av. På denne måten brukes også språket til å holde grupper nede. Bildet av oss som svake, syke og pleietrengende stemmer ikke overens med selvbildet vårt. Hvis denne sjargongen opprettholdes i det kommunale systemet, og bildet bare forsterkes av media som elsker de dramatiske ordene, «lider av…», «multihandikappet» og «syk/sykdom», vil holdningene aldri endres.

Når språkviterne mener ord som «krøpling» og «invalid» fortsatt er kurante, bør man se på hva ordene betyr. «Krøpling» er en som må krype rundt i stedet for å gå. Krype for å be om almisser. Da jeg gikk i 4. klasse var jeg og en annen i klassen syk. Han hadde kraftig leddgikt og gikk litt sakte. Da skolens rektor syntes det gikk litt tregt å forlate klasserommet utbrøt han: «Se å få opp farta. I dag er det ingen krøplinger her». Når han senere ble konfrontert med ordbruken hadde han selvsagt ikke ment det sånn. «Invalid» betyr uten verdi, ugyldig. Den eneste plassen jeg (forhåpentligvis) fortsatt er uten verdi er i forsikringsbransjen. Der får jeg ikke livsforsikring. Der defineres jeg ut fra «validitet». Kan vi tjene penger på ham? Sjansen er så liten at de anser mitt liv som verdiløst. Syns du invalid er et helt kurant ord nå?

Illustrasjonsfoto. Invalid er jeg hos alle forsikringsselskapene. Tryg er de eneste med kontor i Narvik.

Kilder og andre artikler om temaet:

– Kjerring, soper, neger

– Språk til besvær