Stikkord

, , ,

Det har blitt lite tid til blogging etter vi startet opp med Borgerstyrt Personlig Assistanse. Ikke alt som ble lovet har blitt holdt, og arbeidsmengden har blitt større av den grunn. Ikke misforstå, det har ingenting med Uloba eller våre assistenter å gjøre.

Det som gjør at jeg griper til mus og skjermtastatur, til tross for stressende dager, er regjeringens forslag til rettighetsfesting av BPA. Til de av dere som ikke fikk med seg helseminister Jonas Gahr Støres «gladmelding» rett før påske, så ønsker plutselig regjeringen – etter 7 års tenketid, og tilfeldigvis midt i et valgår – å rettighetsfeste BPA. Nå skal det bli en individuell rettighet, under visse kriterier. Mange rundt meg jublet, men skepsisen til kriteriene gjorde at jeg unnlot å hoppe opp og ned i stolen. Det viser seg i ettertid at magefølelsen min var rett.

Jeg har sett på høringsnotatet og satt meg inn i hva kriteriene for å få BPA blir. De er en gavepakke til BPA fiendtlige kommuner. Her er hva jeg risikerer hvis regjeringen rettighetsfester nå:

Hele tjenesten blir tatt fra meg. Helsetjenester skal ikke inngå i BPA. At jeg trenger pustetekniske hjelpemidler døgnet rundt er enkelt for kommunen å definere som helsetjenester. Dette er et meget sannsynlig scenario med tanke på hvor lenge de har kjempet mot oss. Det faktum at det er vi som har lært opp personalet på dette området i snart 20 år, har visstnok ingen betydning.

Jeg mister tjenesten på natta. Kommunen må godkjenne om BPA skal gis kontinuerlig om natta. Det betyr at jeg risikerer å få kommunalt ansatte å forholde meg til igjen. Minst dobbelt så mange personer, stadige utskiftinger, og ingen mulighet til å påvirke hvem som kommer tett innpå meg. Tilbake til overlapp, rapportering og snakking bak lukkede dører.

Jeg må søke om ekstra timer når jeg skal på tur. BPA skal ikke inkludere fritidsaktiviteter. Klassisk støttekontakt skal benyttes til dette, personer jeg ikke har kontroll over. Hvis jeg ønsker å ta med meg assisterer må det søkes for hver gang.

Kommunen kan nekte meg å forlate kommunegrensene. BPA defineres nå som en alternativ måte å organisere praktisk bistand på. Ansvaret for å gi praktisk bistand – og helsehjelp – ligger enhver tid til den kommunen du oppholder deg i. Et eksempel på dette var da Harstad kommune nektet å sende assistenter med Kim Magne til syden.

Kommunen kan gjøre det vanskelig å forlate huset. Samme årsak som i avsnittet over. Praktisk bistand er ment til å dekke de basale behov, som å stå opp, legge seg, spise, gå på do, og lignende. I vanskelige kommuner, risikerer du kun å få dekt disse behovene. All aktivitet utenfor hjemmet faller utenfor ordningen. Det blir ikke mulighet til å drive organisasjonsarbeid, dra på en hockeykamp, ut på byen, osv.

Jeg mister retten til BPA. Innslagsgrensen for å få BPA er satt til minimum 25 timer i uka. Når kommunen skal definere hva jeg kan bruke BPA til – og det stadig blir færre og færre ting – vil jeg mest sannsynlig ikke komme over denne grensa. Da trenger de ikke gi meg BPA i det hele tatt.

Hvordan er dette mulig? Hvis noen tror en rødgrønn regjering vil forskyve makta fra systemet til individet, tar de grundig feil. Hvis regjeringens forslag legges til grunn, vil de minimalisere verdien av BPA som det frigjørings- og likestillingsverktøyet det var ment å være.

Det eneste positive er at jeg for tiden bor i en blå kommune. Jeg tror neppe det er tilfeldig at jeg og min bror fikk BPA mindre enn 2 år etter kommunevalget 2011. Fram til da hadde Narvik vært styrt av røde koalisjoner. Vi snakker om hele 100 år. I 22 av dem har vi vært mottagere av hjemmetjenester, og i hele 19 av dem har vi kjempet for å få styre våre egne liv. De fleste som kan litt om politikk, vet at borgerlige partier mener individet bør få bestemme mest mulig selv, mens sosialistiske partier mener systemene fungerer best. Systemene lages for å passe alle, men ender opp med å passe dårlig for de fleste. Individet forsvinner, og på toppen av det hele gis enkeltpersoner i systemene enormt med makt, makt til å bestemme hvordan andre skal leve. Jeg og min bror er to skremmende eksempler på at slike systemer faktisk kan ødelegge liv. Jeg skal ikke dvele mer med den saken, jeg tror uansett dere vet hvor jeg vil.

Hva sier Uloba om rettighetsfestingen? Her er et intervju med daglig leder Vibeke Marøy Melstrøm:

Jeg vil anbefale alle å lese kronikkene på Ulobas hjemmesider. Der kan du sette deg inn i alle kriteriene dagens regjering har foreslått, og hvordan de vil ramme andre med BPA.

Berører ikke dette deg? Tar du sjansen på å forbli skadefri resten av ditt liv? Det er under en måned til stortingsvalget. Bruk stemmeretten 8. – 9. september. Akkurat din stemme kan utgjøre den lille forskjellen!